Petter ble en meget spesiell kanin og alle ble sjarmert av den lille grå kaninen. Bestemte fra dag 1 at han ikke skulle være en burkanin. Han var innestengt i buret da jeg var borte, men var jeg hjemme var Petter løs og gikk der han selv ville. Noen synes nok dette var noe spesielt, men for meg var det helt naturlig. Da Petter var litt over 1 år var vi til dyrlegen. Det viste seg da at han hadde lange tenner og disse skulle klippes. Det viste seg også at han hadde skjev tannstilling og at vi måtte belage oss på turer til dyrlegen hver 3-4 måned. For meg var dette ett lite problem og vi fikk også rabatt på klipp av tenner. Da han kom hjem fra dyrlegen lå han fortsatt i narkose og etter ett par timer begynte han å våkne til, noe groggy... Under er det ett bilde av han da han fortsatt er bedøvd.
Han sjarmerte nok også dyrlegen for da jeg var hos en annen dyrlege (som jobbet med hun vi var hos) 2,5 år etter hans død ble det faktisk snakk på at det måtte være jeg som eide Petter :-) Da det nærmet seg tannklipp så han noe snodig ut for du kunne tydelig se den lange tanna som stakk ut.
Kan så vidt skimte tanna på bildet ovenfor. Petter var med på alt, også ferieturer (Sirdal på bildet med meg og Bergen der han hilser på annen kanin) og også for å hilse på sauer, kuer og andre kaniner.
Hver helg fikk Petter litt øl i en plastkopp han hadde. Gjemte det meste til lørdag da det var litt temperert... Gjende kjeks var også en stor favoritt og han satt ofte på krakken sin og spiste fra stuebordet.
Hunden til mamma og pappa var også veldig nysjerrig på den lille krabaten og hadde han fått lov hadde han nok sittet i timesvis og studert. Som seg hør og bør for ett enebarn ble det også mange gaver til jul.
Petter var også mye ute på tur i bånd, han syntes det var stor stas å få bli med ut og kose seg i sola. Sent på vinteren da sola begynte å få tak var han også med ut i snøen. Petter var en usedvanlig snill kanin og ga meg mye glede i de årene jeg hadde han. Noen dager før hans 5 års dag i 2008 var vi igjen hos dyrlegen for å klippe tenner. Dette ble en spesiell tur. Jeg skjønte nå at det nok var siste gang vi var hos dyrlegen å fikk tennene klippet. Det var nesten ikke noe igjen, det hadde smuldret opp og jeksler ble også trekt. Ca 1 måned senere, en fredag, begynte han å nyse og det kom også noe blod ut av nesen. Dette fortsatt lørdag og natt til søndag var jeg faktisk oppe for å se til han. Da han fortsatt var i dårlig form søndag morgen ringte jeg dyrlegen. Heldigvis var det hun vi pleide å være hos som hadde vakt og vi dro til Elverum for å få det sjekket. Det var ikke mye som ble gjort denne søndagen, men han fikk litt smertestillende og hun undersøkte litt. Mandag morgen ble han levert til dyrlegen hvor det blant annet ble tatt bilder. Da jeg kom etter jobb for å hente han var det desverre dårlige nyheter hun kom med. Alt av tenner var smuldret bort, han kunne om vi ville leve kanskje 2 uker eller kanskje 1 måned. Dette innebar at vi måtte gi han smertestillende og annet. Jeg fikk med Petter hjem og skulle ta en avgjørelse på hva som skulle gjøres. Det ble en lang og vanskelig tur tilbake til Løten. Allerede neste dag, altså tirsdag morgen ringte jeg dyrlegen og fortalte hva jeg hadde kommet frem til. Det beste for Petter var å slippe. Fikk time torsdag 20/11-08 og det ble en tung tur til dyrlegen. Var rart å dra derfra uten min kjære Petter. Men, minnene etter han lever fortsatt hos alle de som ble kjent med denne fantastiske lille kaningutten. Han kommer aldri noensinne til å bli glemt
Til minne om Petter (24/10/03-20/11/08)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar